Ny undersøkelse: Offentlig ansatte har utøvd negativ sosial kontroll

I Sverige og Danmark har man samlet kunnskap om offentlige ansatte har brukt informasjon om sårbare personer til å videreføre tvang og annen kriminalitet. Foto: Antoni Shkraba productions / Pexels.com

I saker om negativ sosial kontroll må vi være årvåkne for at offentlige ansatte kan ha føle større forpliktelser overfor slekten enn for personene de skal hjelpe.

Av Inga Ragnhild Holst

En jente i tenåra med pakistanske foreldre ber om permisjon fra skolen. I en samtale med skolen forteller tenåringen at hun skal giftes bort til en fetter i Pakistan. Skolen varsler politiet og hun blir sendt på krisesenter. Men så viser det seg at søster og bror av jenta jobber i politiet. Jentas søster ringer henne på krisesenteret for å be henne komme hjem. Slik skulle også denne historien ende. Hun flytter hjem til familien igjen.

En ung mann fra Syria får opphold i Norge som følge av sin seksuelle identitet. Da han ikke kunne norsk, ble det brukt tolk. Tolken spredte informasjonen han hadde ervervet seg noe som førte til ryktespredning og påfølgende trakassering fra det kurdiske miljøet i byen.

Dette er saker som er beskrevet i Terje Bjøranger og Gunnar Svenssons bok Æresrelatert kriminalitet. Bjøranger er styremedlem til LIM – Likestilling, integrering og mangfold.

Slekten krever sitt

Historiene er ikke de eneste LIM kjenner til. Både i Sverige og Danmark er det nå samlet data om at ansatte i det offentlige bidrar til å hjelpe utøverne av kriminell æreskultur – og andre former for kriminalitet. I Danmark slapp Udlændinge- og integrationsministeriet nylig en såkalt forundersøkelse som avdekket pliktforsømmelse, brudd på taushetsplikt og stillingsmisbruk. Selv om undersøkelsen er basert på et lite utvalg og tilsvarende lave tall, er forholdene likevel svært alvorlige de som er utsatt. Rapporten viser nemlig hvordan frykten for at familiemedlemmer kan misbruke fortrolige opplysninger og være en barriere for at en borger utsatt for æreskontroll fra sin familie, søker den nødvendige hjelpen hun har krav på.. For det er ofte jenter. Det behøver heller ikke være familiemedlem, det kan også være ansatte med samme landbakgrunn og moralske veipass kan gi råd som heller låser utsatte personer fast i konflikter, heter det i rapporten. I rapporten kommer det fram at også helsepersonell har misbrukt sin stilling.

LIM erfarer også at selv om man har bodd i Norge og har norsk utdannelse, så vil noen velge å overholde plikten til slekten, selv etter flere tiår i Norge.

– Undergraver det danske samfunnet innenfra

Folketingsmedlem Vad Nielsen i Socialdemokratiet i Danmark uttalte i forkant av undersøkelsen at Danmark har vært opptatte av at innvandrere skal ta utdannelse og komme seg i jobb, men at danskene nå har kommet til en tredje erkjennelse:

– Arbeid, utdannelse, bolig, adgang til organisasjonsliv og plettfri vandel er ikke nok, hvis man samtidig bruker sin posisjon til å undergrave det danske samfunnet innenfra, sa Vad i talen.

Talen vakte oppmerksomhet i Danmark og kom etter at Brottsförebyggande rådet (BRÅ) i Sverige i fjor vår slapp rapporten Möjliggörare för kriminella nätverk().

Den dokumenterer hvordan såkalte «muliggjørere»bistår kriminelle både i offentlig og privat sektor.

Forebygg svikt

I rapporten anbefaler BRÅ arbeidsgivere å øke kunnskapen om hvordan ulike nettverk kan utnytte den tilgang de har til informasjon og gjøre risikoanalyser.

LIM mener at det er behov for å være oppmerksom på kunnskapen som våre naboland har ervervet og vurdere om det er nødvendig med tiltak for å forebygge at førstelinja i æreskriminalitetssaker skal bli utsatt for samme press som i Sverige og Danmark.