Den skjøre sivilisasjonen

I William Goldings ”Lord of the Flies” (Fluenes herre) ser vi hvor lite som skal til for å knuse det tynne skallet av sivilisasjon når omstendighetene endrer seg. Nye, dominerende ledere oppstår og manipulerer gruppen til å begå grusomme, primitive handlinger. Kollektiv kontroll og gruppepress dominerer over individuell frihet, og det primitive vinner over det siviliserte.

Av Ingalill Sandal, styremedlem i LIM

Denne romanen kan være en påminnelse om hvor viktig det er å verne om noen felles samfunnsnormer for at ikke systemet skal rakne. Det gjelder ikke minst for Norge og land vi kan sammenligne oss med, som har utviklet seg til sekulære samfunn med demokrati og sterke institusjoner, der religion er en privatsak, og jussen beskytter borgernes rettigheter.

Vi har i tusenvis av år levd under patriarkalske og harde kår med kvinneundertrykking, barnearbeid, mangel på demokrati, føydalsystemer med urettferdige straffesystemer og få rettigheter for individet og de fattige.

Som i ”Fluenes Herre” er samfunnet vi har i dag et skjørt system. Det tar lang tid å bygge opp, men kort tid å rive ned. Destruktive krefter virker sterkere enn de konstruktive. Kanskje fordi de destruktive ofte har mer å kjempe for, og de som har oppnådd noe er fornøyd med tingenes tilstand, og har derfor mindre å kjempe for. Men det er om å gjøre å følge med. Det er nok av bakstreverske miljøer, ideologier, manipulatorer og dårer som mer enn gjerne river ned det andre har bygget opp. Uansett hvilken «-isme» de tilhører, eller om det bare dreier seg om total likegyldighet og kunnskapsløshet.

Vårt samfunn som vi kjenner det, og som vi tar for gitt, er ferskvare:

1851: Opphevelse av jødeparagrafen og innføring av reell religionsfrihet i Norge

1860: Ny skolelov  ble starten på likhetsskolen der fattig og rik gikk i samme klasse

1884: Parlamentarismen ble innført og gir flertallet makt

1898: Alle menn får stemmerett

1902: Dødsstraff avskaffes og det er slutt på halshogging og offentlig henging

1913: Kvinner får stemmerett på lik linje med menn

1972: Foreldrenes rett til avstraffelse av barn ble opphevet

1977: Norsk Psykiatrisk Forening opphever homoseksualitet som ”mental forstyrrelse”

1993: Partnerskapsloven gir homofile par de samme rettigheter som heterofile.

2010: Endring av Barneloven; barn skal ikke utsettes for noen som helst vold - fysisk eller psykisk.

2014: Lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

2016: Sikring av transpersoners rettigheter.

2019: Ny lov som skal skille stat og kirke.

Det er altså litt over 110 år siden kvinner fikk stemmerett. Det er 46 år siden homofili ikke lenger er en psykiatrisk diagnose. Det er 13 år siden barn ble tatt skikkelig på alvor med skjerpet Barnelov. Det er 9 år siden det ble lovmessig respekt for mennesker med en annen seksuell legning, i 2016 ble transpersoners rettigheter ivaretatt og i 2023 har regjeringen lagt frem forbud mot konverteringsterapi for homofile. Vi er først nå i en prosess med å skille stat og kirke. Alt dette er et blaff i historien, og en pågående prosess.

Derfor må vi alle verne om de felles verdiene vi har opparbeidet og kjempet for. Det vil si at vi må ikke ta noe for gitt, men alltid være bevisst på hva slags samfunn vi vil ha. Det er en kjensgjerning at der borgerne er mest fornøyd råder det likestilling mellom kjønnene, stor grad av individuell frihet, fravær av religiøs kontroll, høy tillit både borgerne imellom og mellom borgerne og myndigheter, det er respekt for barn og det er svake klasseskiller. Dette er ferskvare!

Derfor skal vi ikke sove i timen når vi nå merker stadig mer press fra grupperinger i samfunnet om å gi religion større plass i det offentlige rom med bønnerom på utdannelsesinstitusjoner, hijab på småjenter i skolen, kjønnssegregering, fravær fra skoleaktiviteter og leirskoler for spesielt ikke vestlige jenter, tvangsekteskap og kollektivt press fra store miljøer om å etterleve patriarkalske og dogmatiske normer og regler. Samtidig har vi noen grupperinger blant unge mennesker som ikke har noen historisk forankring i den kalde krigen, kommunisme og diktatur, og som nå viser seg i undersøkelser å være villige til å se bort fra demokratiske spilleregler for å oppå sine mål. Om det gjelder kampen mot rasisme eller i klimasaken. Det er neppe veien å gå å fjerne seg fra demokratiet.

Vi må aldri glemme at vårt moderne samfunn og våre demokratiske verdier er ferskvare, og vi kan ikke ta for gitt at det er varig. Vi skylder alle frihetskjempere å gi friheten de beste forhold for vekst.