Det var ikke din skyld, Abid

Det er ikke ofte man leser en bok som er såpass krevende at man føler behov for å legge den fra seg med jevne mellomrom. Men det er den type bok forhenværende Kulturminister Abid Raja har skrevet. En nærmest sjokkerende åpen og utleverende fortelling, hvor han blottlegger både detaljer fra eget liv, og eget følelsesliv, på en måte som må ha kostet mye.

“Min skyld - En historie om frigjøring,” av Abid Raja.

Det er heller ikke tvil om at det å fortelle denne historien er noe som er viktig for forfatteren, eller at han har et ektefølt engasjement for kampen mot negativ sosial kontroll og æreskultur. Nettopp fordi han, bokstavelig talt, selv har følt på kroppen hvilke destruktive utfall det kan gi.

Som far til en sønn som i skrivende stund selv er 5 år gammel var det spesielt den innledende delen om de første oppvekstårene som traff hardest. Kontrasten mellom hverdagen til sønnen min og den som ble Abid til del satte opplevelsene hans i et markant perspektiv.

Ingen barn burde utsettes for det han måtte gjennomgå, og det er intet mindre enn en tragedie at samfunnet lot det skje. En tragedie som forsterkes av å vite at hans historie er langt fra unik. Det er vanskelig å rette noen anklagende pekefingre når det gjelder denne type systemsvikt, men at både det offentlige og private Norge ikke var fullt forberedt på problemstillingene integrering i stor skala ville by på virker åpenbart. Hvor barn i for mange tilfeller var de som måtte betale prisen.

En blanding av berøringsangst og manglende kulturell kompetanse førte til at det tok flere år før noen reagerte nok til å tilby den unge Abid hjelp, og da den kom var hjelpen av typen best egnet til å forverre en allerede fortvilet situasjon. Det er godt å minnes på at vi som samfunn har beveget oss langt i tiårene som har gått siden da, men samtidig verdt å minne om hvor mye som gjenstår.

Denne boken vil forhåpentligvis være et viktig verktøy i å ta den offentlige samtalen om negativ sosial kontroll noen skritt videre. Og det er det utvilsomt behov for. Da det fortsatt, selv 40 år etter Abids oppvekst, finnes dem som forsøker å nedtone alvorsgraden i æreskulturen, eller mener vi ikke har noen rett til å blande oss i eller sette oss til doms over andre kulturer.

Det er også lov å håpe at Abid ved å skrive denne boken ikke bare gir det norske storsamfunnet et nødvendig og verdifullt innsyn i hva som kan skje bak lukkede dører. Men også at han bryter viktige tabu, og viser vei for andre som befinner seg i likelydende situasjoner til hans egen, men på tidligere stadier. Slik at de blir klar over at det finnes måter å bryte fri på, og velge sin egen sti i livet.

Og kanskje han også inspirerer dem til å fortelle sine egne historier, slik at det til slutt blir så mange som er åpne om hva de har opplevd, at vi en gang for alle kan få stanset denne type uakseptabel kontroll av andre mennesker.

Men én ting er i alle tilfeller sikkert: Ikke noe av det du ble utsatt for var din skyld, Abid.

Skrevet av Morten Guldberg, Organisasjonssekretær i LIM