Nordmenn er generelt langt mer skeptisk til bruk av nikab, sammenlignet med andre religiøse symboler. Rundt 500.000 nordmenn synes likevel det er greit om uniformert politi benytter bekledningen. Foto: Ryan Remiorz (Pa Photos)
KrF-utvalg vil ha hijab inn hos politiet.
Tirsdag ble det klart at et KrF-utvalg ønsker at partiet skal gå til valg på at både politi og fagdommere skal få bruke religiøse symboler som en del av uniformen. I forslaget er det spesifisert at det gjelder hijab, og ikke det heldekkende plagget nikab.
Vebjørn Selbekk gikk kraftig ut mot forslaget, og omtalte det som et usedvanlig dårlig forslag, og viste til bråket som oppsto da Stoltenberg-regjeringen foreslo dette sist.
Dette mener nordmenn i dag
Forslaget kommer bare dager etter at Integreringsbarometeret 2020 ble lagt frem. Her har forskerne forsøkt å finne ut hvordan folk stiller seg til bruk av religiøse symboler i forskjellige situasjoner i samfunnet.
Ifølge undersøkelsen er folk i det store og hele er ganske uinteresserte i om folk benytter seg av religiøse symboler. Rundt halvparten uttrykker ingen verken negative eller positive holdninger til bruk av både kors, turban og hijab i det offentlige rom.
Integreringsbarometeret 2020
- De nøytrale «verken eller»-svarene er viktige for å forstå holdningene til bruk av religiøse plagg og symboler, skriver forskerne i sin rapport.
Skepsisen øker derimot når religiøse symboler brukes i kombinasjon med politiuniformen. Motstanden er for eksempel større mot bruk av kors hos politiet, enn hijab på gaten.
Det er derimot ikke noen overveldende motstand i den norske befolkningen til bruk av hijab i politiet. Mer enn 4 av 10 sier de ikke har noen negativ holdning til bruk av hijab som en del av uniformen.
500.000 åpen for bruk av nikab
Undersøkelsen viser at holdningen til det heldekkende plagget nikab er vesentlig mer negativ enn for andre religiøse symboler.
Undersøkelsen viser at det likevel er 10 prosent av befolkningen - rundt 500.000 personer - som ikke har noen negativ reaksjon på nikab som en del av et uniformert politi, og omtrent like mange som er åpen for at det kan brukes av lærere.
3000 personer spurt i undersøkelsen, og rapporten omtales som befolkningsrepresentativ.
LIM-leder: - Skremmende
Dana Manouchehri, leder for organisasjonen Likestilling, Integrering og Mangfold (LIM), har liten sans for det som kommer frem.
- LIMs generelle holdning til uniformering og religiøse symboler er at vi er mot det. Vi mener det skal være et skille mellom religion og stat, og man får ikke et sterkere symbol for staten enn politi og rettsvesen, så det er vi 100 prosent imot, sier Manouchehri til Nettavisen.
At 10 prosent av nordmenn er åpne for at nikab kan komme inn i disse institusjonene, mener hun er spesielt ille.
- For min del er det skremmende. Det bevitner hvor lite man er blitt informert om hva dette plagget innebærer og den politiske ideologien det innebærer. Nikab er ikke et religiøst plagg, men en politisk identitetsmarkør, og det er et plagg vi ikke skal ha i Norge, sier hun.
- Nikab er for meg et symbol på den islamistiske ideologien, og den er like farlig som den nynazistiske. Nå sier jeg ikke at de som bærer dette er islamister, men symbolikken er hard. Hvis man bærer et hakekors og ikke vet hva det betyr, så er man ikke nynazist, men det viser at man er historieløs, sier hun.
Hun håper debatten rundt KrFs forslag fort dør ut, men regner med at den vil blusse opp igjen og igjen:
- Dette er debatter vi kommer til å ha hvert år fremover, og vi må være like krystallklare på å avvise dette hver gang, konkluderer hun.