De kjemper mot radikal islamisme
De kjemper mot radikal islamisme
GENERALSEKRETÆR I LIM: DANA MANOUCHEHRI, 36 år gammel
«Den islamistiske fascismen truer hele verden. For å bekjempe den her hjemme må vi fokusere på våre friheter og våre likhetsprinsipper. De er vår ryggrad, vårt skjold.»
Med sentralt verv i en frivillig organisasjon i Norge, blir hun, i likhet med sin venninne Zineb El Rhazoui, regelmessig æreskjelt og truet på sosiale nettverk. Hun valgte å bekjempe innflytelsen fra parallell samfunn og religiøse ved å fremme likestilling og integrering i feltet så vel som i politikken.
Det er ikke bare politikk og aktivisme som fyller hverdagen til Zineb El Rhazouis. Det er livet, venner, godt humør. Den unge kvinnen sitter på terrassen til en parisisk restaurant og nyter høstsolens siste stråler sammen med sin norske venninne Dana Manouchehri som er på besøk i Paris.
Sammen nyter de bordets gleder, en god vin og befriende latterutbrudd. Den diskrete polititilstedeværelsen er en påminnelse for Zineb om prisen hun betaler for sin aktivisme, det er det også for Dana Manouchehri. Danas familie, som er av iransk opprinnelse, flyktet fra den voldelige islamske revolusjonen i 1985 og søkte tilflukt i Norge. Også Dana er en kriger. I sitt nye hjemland kjemper hun mot islamistisk fundamentalisme. I likhet med venninnen Zineb lever hun med trusler fra disse "guds gale menn" som har nådd henne igjen i et Europa som ikke lenger er noen trygg havn for frihetsverdiene. Så, det er en selvfølge at samtalene deres dreier inn på disse temaene som forpester dagene og nettene deres.
Parallellsamfunn, grobunn for islamismen
Tobarnsmor, generalsekretær for en norsk NGO for fremme av likestilling og integrering, Dana Manouchehri kjemper for frihetsverdier og sekularisme i et land der "dette konseptet egentlig ikke eksisterer”. "Foreldrene mine flyktet fra Iran" sier Dana. De forlot alt de hadde, fordi de visste at i dette samfunnet styrt av mullaene og sharia, har jenter mindre frihet enn gutter. De ville ikke at jeg skulle vokse opp i et bur. Jeg er svært bevisst på frihetens uvurderlige verdi. Men dessverre, som i Frankrike, er også Norge preget av dette fenomenet med parallellsamfunn som danner grobunn for islamisme.
Hun blir æreskjelt, truet, kalt forræder, lakei eller (nazi)-kollaboratør, men den unge krigeren lar seg ikke affisere av disse angrepene. Hun foretrekker å ignorere dem og vifter dem bort med en håndbevegelse og et smil. Som en motreaksjon mot det stygge og ondskapsfulle har Dana valgt å bruke skjønnhet og femininitet som våpen mot sine fiender. Kullsort manke, stolt, alltid perfekt sminke og manikyr, skyhøye hæler, ingen detaljer er glemt.
“Islamistene hater skjønnhet og kvinner som spiller på det. Jeg protesterer mot dem ved å være bevisst på min kvinnelighet. Det er ikke aktuelt å gi etter en millimeter. Jeg vil heller miste sikkerheten min enn friheten. Denne grunnleggende rettigheten er min pådriver, fordi jeg er bevisst på at jeg er heldig. Det er sant, når man tenker på det, at jeg vant i lotto når jeg fikk dette livet i et demokrati. Jeg forlot Den islamske republikken Iran for å være en fri kvinne i Europa. Det er min plikt å kjempe for denne dyrebare friheten”
Stemmen blir lavere, blikket blir mørkt, tankene vandrer. Hun tar seg god tid til å reflektere, og veier hvert ord hun sier. "Jeg vil ikke dø," sier hun. Men det feigeste ville vært å ikke kjempe imot. Det er ikke lett alltid. Noen ganger føler jeg meg som en soldat som er sendt alene til fronten... Jeg drar uansett, fordi det er viktig. "
Zineb El Rhazoui og Dana Manouchehri er krigere for en nobel sak, jaget av mørkemenn som ofte agerer i det skjulte. De snakker rett fra levra og viser ansiktet sitt. De unngår ikke noen tema, våger å sammenligne det islamske sløret med en fascistisk uniform, og med én stemme, motbeviser de argumentene om at sløret bare er et tøystykke eller et klesplagg.
«Det viktigste verktøyet for fascismen er uniformen» sier Zineb El Rhazoui. Det er en visuell markeringsteknikk som blir brukt av islamistisk fascisme. Sløret er ikke et tøystykke, det er en strategi for å erobre det offentlige rom ved å gjøre kvinners kropper usynlige.»
Lenke til artikkelen på Le Figaro kan leses her: https://www.lefigaro.fr/actualite-france/les-combattantes-ces-femmes-qui-se-mobilisent-contre-l-islamisme-20201016