Islamsk Råd foreslår muslimske barnevernsinstitusjoner:
Barnevernet er for barn, og ikke deres foreldre. Ikke segreger barna våre
Dana Æ. Manouchehri og styreleder i Islamsk Råd Norge Abdirahman Diriye. Foto: Paul Weaver og Heiko Junge (Nettavisen/NTB scanpix)
Islamsk Råd Norge jobber systematisk for å skape et «oss og dem-samfunn». Et samfunn hvor muslimske barn skal ha andre rettigheter forankret, og i tråd med, islam.
Islamsk Råd Norge jobber systematisk for å skape ett «oss og dem-samfunn». Et samfunn hvor muslimske barn skal ha andre rettigheter forankret, og i tråd med, islam. Dette er islamisme i praksis, hvor islam med sharia i spissen skal være over norsk lov.
Islamsk Råd Norge kaller dette rettigheter, mens jeg velger å kalle det begrensinger for disse barna
La barn være barn
Barn er barn uavhengig av farge, tro og legning.
Vi kan ikke ha et samfunn som legger til rette for at barn skal vernes under religiøse kontekster. Noen ganger er det nettopp de religiøse kontekstene barna skal vernes mot.
Barn skal vernes i henhold til norsk lov mot overgrep som skjer av systemet, familien, samfunnet og trossamfunnene. Da sier det seg selv at dette i praksis ikke er mulig.
Loven er, og skal, være blind for farger, kjønn, tro og andre slike faktorer. Loven ser bare mennesket og barnet, og skal ivareta barnet etter dette synet
Barnevernets primæroppgave er å sikre barn og unges oppvekstsvilkår, ikke etter sharia, men etter norsk lov og menneskerettighetskonvensjonene. Vi trenger et felles sett av regler for hva dette vernet handler om, og det har vi allerede etter dagens lovverk.
Et fellesskap for alle
Som Abid Raja fra venstre sa så fint: Vi må jobbe for ett felles samfunn, samhold og felleskap, for oss alle.
Uavhengig av opphav og uavhengig av religion. Det får vi ikke av å ha egne religiøse instanser som skal ta seg av statens oppgaver. I et sekulært samfunn som Norge, har religion ingen plass i de offentlige ytelsene. Det gjelder ikke bare som et argument mot SFO som blir drevet av religiøse kontekster, men selvsagt alle andre instanser, også barnevernet.
Særkrav for egen vinning
For det utrente øye kan dette høres legitimt ut, men for oss som jobber mot islamisme, føyer dette seg i rekken av særkrav som blir stilt, nettopp for å kjøre frem egen ideologiske tro og praksis, inn i alle instanser, med argumenter som ivaretakelse, tilrettelegging, rettigheter osv. Jeg minner bare om håndhilsesaken, passbilder med ørene tildekt osv.
Loven er, og skal være, blind for farger, kjønn, tro og andre slike faktorer. Loven ser bare mennesket og barnet, og skal ivareta barnet etter dette synet.
Ikke gjøre skillet og avstanden større ved å ha egne muslimske samfunn ved siden av resten av samfunnet
Barnevernet skal ikke drive med religiøs tilrettelegging. Det ansvaret ligger hos foreldrene eller trossamfunnene hvis noen i det hele tatt skal utføre denne oppgaven.
Hvordan hadde dette blitt mottatt om en skulle ha egne kristne barnevernsinstitusjoner?
Svekket tillit hos minoritetene
At tilliten til barnevernet er svekket hos minoritetene er en realitet. Men å ekskludere og starte egne instanser bekrefter bare at denne mistilliten er legitim, og at barnevernet ikke er til å stole på.
Dette er noe vi ikke skal støtte opp under, men heller må bryte ned, da denne påstanden ikke er korrekt. Barnevernet er der for barna, og ikke foreldrene. Det er et faktum, for å styrke tilliten, så må man styrke barnevernet og ha tettere dialog med foreldrene. Ikke gjøre skillet og avstanden større ved å ha egne muslimske samfunn ved siden av resten av samfunnet.
Økt kompetanse - økt forståelse
Barneverns-ansatte på lik linje med andre offentlige ansatte, som jobber med krysskulturelle mennesker, må få økt kompetanse. Ikke for å akseptere lovstridige handlinger forankret i tro og kultur, men for å forstå mekanismene, for deretter å kunne utføre sitt arbeid bedre i henhold til norsk lov.
Jeg er glad for at både Venstre-politiker Abid Raja og forsker Anja Bredal er skeptiske til dette. Vi går lenger og avslår hele tanken om et segregert barnevern.
La barn være barn.
Av. Dana Æ. Manouchehri
Generalsekretær i LIM - Likestilling, Integrering, Mangfold
Først publisert i Nettavisen 05.11.2019