Ikke så lang tid etter at en del uskyldige forbipasserende ble meid ned og en ubevæpned politimann ble stukket ned i terrorhandlingen i London snakket ekspertene om at det var en "ensom ulv" som stro bak angrepet. Disse uttalelsene gjentas etter samtlige av de siste terrorhandlingene i Europa.
Hittil er sju stykker arrestert i etterkant av angrepet i London, hvor fire mennesker mistet livet, og over 40 stykker ble skadet. En kan stille spørsmål om vi i det hele tatt har lært noe av terrorhandlingene de siste årene. Når eksperter peker på den ensomme ulven gir de et falskt inntrykk av at dette terrorisme er så tilfeldig i sin natur at den ikke kan stoppes.
All empiri tilsier at det er sjeldent såkalte ensomme ulver som står bak disse angrepene. Den norske terroristen Anders Breivik er unntaket, ikke regelen.
Det er noen typiske fellestrekk ved ensomme angripere, de er som regel menn, de har ofte mer enn videregåendeutdanning, og de har opplevd en nylig radikal negativ endring i livet. IS´ propaganda retter seg kynisk mot unge muslimske menn som opplever seg som mislykket, og anser seg selv en skam for familien. Martyrdom og direkte adgang til paradis kan være et forlokkende alternativ til et mislykket liv. I tillegg til gjenopprettet ære og en større pengeoverføring til familien. Selvradikalisering gjennom sosiale medier og i online-diskusjoner er et velkjent fenomen. Det er også kjent at de fleste såkalte "ensomme ulver" radikaliseres gjennom sine nettverk.
IS gir bevisst avkall på kommando og kontroll, og lar i stor grad "rekruttene" selv finne ut av hvordan et angrep kunne gjennomføres på egenhånd. Det gjør dem vanskeligere å oppspore, og stanse. Dette er en bevisst strategi.
Disse "ensomme ulvene", er derfor alt annet enn "ensomme". Selv om eksperter, media, myndigheter bruker begrepet. De er i høyeste grad en del av et nettverk, selv om de ikke har hatt direkte kontakt, eller har fått terroropplæring i en avsides dal i Afghanistan eller i en tunnel i Syria. De rekrutterer ofte også selv inn familiemedlemmer og andre likesinnede som medhjelpere. En annen rekrutteringskanal er via nettet, eller en radikal imam.
Hvorfor peker da stadig "ekspertene" på den "ensomme ulven" etter nye islamistisk motiverte terrorangrep, når erfaringen er at det stort sett alltid vil vise seg at de neppe er alene?
Jeg mistenker at det er et sterkt element av ønsketenkning. Det vil alltid være lettere å beskrive et angrep som ikke kan stoppes. Vi ønsker ikke å ta realitetene inn over oss.
Tidligere sjef for etterretningsenheten E14, Ola Kaldager, har et poeng når han i et intervju med DN etter terrorangrepene i Paris i fjor sier at vi trenger en mentalitetsforandring i Vesten om vi skal ha noen mulighet til å håndtere utfordringene vi står overfor.
Vi "må begynne å diskutere hva som egentlig foregår "ikke hvordan vi skulle ønske ting var."