Tidligere denne uka ble det klart at Kulturdepartementet tilbakeholder deler av støtten til Islamsk Råd Norge (IRN). Denne beslutningen kommer som et resultat av IRNs ansettelse av den niqab-kledde kommunikasjonsrådgiveren. Det kan nesten fremstå som IRN er mest opptatt av å distansere seg fra storsamfunnet. Noe som er svært uheldig med tanke på det samfunnsoppdraget de har påtatt seg.
IRN er etterfølgeren til det som het Islamsk Forsvarsråd, kanskje en mer passende navn dersom man tar i betraktning posisjonen organisasjonen har valgt.
Islamsk Forsvarsråd var svært aktiv da Khomeini utdelte en fatwa (dødsdom) mot forfatteren av boken Sataniske vers, Salman Rushdie. Islamsk Forsvarsråd samlet flere islamske trossamfunn mot Rushdie, og den norsk-pakistanske politikeren Syed Bokhari uttalte sin støtte til Khomeinis fatwa. Allama Mushtaq Ahmed Chishti, talsmann for forsvarsrådet, uttalte at det er «tillatt å drepe den som gjør dette. Men det er ikke tillatt å gjøre dette på egen hånd i land der det vil være et lovbrudd.»
Dette er altså hvor IRN har sine røtter. Få år etter, i 1993, ble IRN stiftet. Det skulle ikke gå mange årene før IRNs ledelse kom med kontroversielle uttalelser. I 1995 støttet lederen i organisasjonen blasfemidødsdommen mot ei 14 år gammel jente, i 1998 ba han Rushdie reise til Iran til tross for at han var dødsdømt i landet. I 2006 uttrykte enkelte i IRN støtte for drapet på den nederlandske filmregissøren Theo Van Gogh. Samme år truet man med opprør over karikaturtegningene av Mohammed. Andre lederskikkelser i organisasjonen har hatt tette bånd til terrororganisasjonen HAMAS.
Det har også vært ferskere forhold rundt IRN som gir grunnlag for mistillit. I 2016 var IRN igjen i hardt vær, med blant annet halal-sertifikat-saken og mye støy i organisasjonens styret.
Halal-sertifikatsaken ble blant annet omtalt av NTB og VG. Det var flere kjøpmenn på Grønland som følte seg presset til å kjøpe halaslaktet kjøtt av IRN. Dersom de ikke gjorde dette mistet de halal-godkjenningen de hadde fått av organisasjonen. I tillegg måtte kjøpmennene betale 6700 kroner i årlig avgift til IRN, og forretningene ble bundet til å kjøpe halalslaktet kjøtt kun av dem. Om man ikke viste bedre kunne neste mistolke dette som rene mafiametoder. Det fremkom også at IRN hadde rundt en årsinntekt på 2,4 millioner kroner for denne sertifiseringen.
IRNs sertifisering ble også kritisert av NHO-reiseliv.
Kontroversene rundt styret var heller ikke ubetydelige. IRN hadde blant annet individer i styret som støttet kjønnslemlestelse av kvinner. Den nyvalgte lederen som tiltrådte i 2016 var mest opptatt av å spre konspirasjonsteorier om jødene og 9/11.
IRN har langt på vei forsømt sin rolle som representant og dialogpartner for muslimske trossamfunn. Ansettelsen av den niqab-kledde kvinnen kan kun anses som en forlengelse av IRNs historiske arv, med en forkjærlighet for det konservative pakistanske muslimske miljøet i Norge.
Kulturdepartements beslutning om å trekke tilbake støtten er dermed fult og helt på sin plass. Både historiske og nå har IRN opptil flere ganger forsømt sin rolle som en representant for muslimske trossamfunn.
Man bør også stille spørsmålet om Islamsk råd Norge, slik den er organisert og ledet i dag har livets rett. Videre må man være mye klarere i hva man forventer av en slik paraplyorganisasjon.
PS. Det må legges til at IRN beveget seg i en positiv retning under ledelsen av Shoaib Sultan.
Mahmoud Farahmand