STOPPE BAKMENN: I 2013 vedtok Stortinget at det skal være forbudt å delta eller rekruttere til terrororganisasjoner. - Vi trenger liknende lover for å stoppe bakmenn og gjengledere som får rekrutter og løpegutter til å utføre de kriminelle handlingene, skriver kronikkforfatteren. Foto: Jacques Hvistendahl (Først publisert i Dagbladet)
Gjengkriminalitet:
Ny lov mot kriminelle gjenger er ikke nok
De to største truslene mot sikkerheten vår i fredstid er terror og organisert kriminalitet i form av kriminelle gjenger og nettverk.
Av Jan Bøhler, medlem av Justiskomiteen, Arbeiderpartiet og styremedlem i LIM
I 2013 var jeg saksordfører da Stortinget vedtok nye lover om at det skal være forbudt å delta i terrororganisasjoner og rekruttere til dem. Dette har vist seg å være nyttige og viktige bestemmelser.
Jeg er glad for at Riksadvokaten i et brev 31. august til justisdepartementet ber om at vi vurderer innføring av liknende lovbestemmelser mot den andre store trusselen – kriminelle gjenger og nettverk, og at justisministeren responderte positivt på dette.
Vi trenger slike lover for å stoppe bakmenn og gjengledere som er kyniske og utspekulerte nok til å få unge rekrutter og løpegutter til å utføre de kriminelle handlingene, så de selv unngår å bli tatt for noe.
For noen av de etablerte kriminelle gjengene, som f eks internasjonale Satudarah og våre lokale Youngbloods, Young Guns og B-gjengen, kan det å bli dømt som ulovlige ha virkning fordi den kriminelle «merkevaren» og fryktkapitalen som ligger i navnet, gir dem mye makt.
Men vi må regne med at gjengene vil prøve å leke katt og mus med samfunnet ved bare å omstille seg når rettsprosessen for å dømme dem ulovlige er i gang. Vi vil nok fort se at de vil bytte navn på gjengen, la være å bruke navn og symboler, danne mer fleksible kriminelle nettverk, osv. Gjenglederne er smarte folk som følger med i timen og har unngått å bli tatt i årevis.
Vi kommer ikke unna at det aller mest avgjørende er stabil langvarig innsats i årevis fra politifolk som er tett nok på, til å finne ut hvordan de kan tas. Det krever evne og kompetanse til å følge pengene og avdekke hvitvaskingen og å avsløre kommunikasjonen deres, dvs. hvordan de gir beskjeder til sine håndlangere.
Til nå har vi har hatt to-tre store tidsbegrensete politiinnsatser mot gjengmiljøene siden 1990-tallet. Den største og mest langvarige er gjengprosjektet 2006-2011, som særlig ga resultater overfor B-gjengen, den sterkeste gjengen på den tida.
Problemet er bare at når politiet mellom satsingene ikke er like tett på, får både nye og gamle gjenger mulighet for å bygge seg opp igjen. Det hjelper lite med all verdens lovendringer hvis vi ikke lærer av denne dyrekjøpte erfaringen.
Det er helt avgjørende at man ikke slår seg på brystet og sier at nå er det blitt rolig – så vi kan konsentrere oss om andre ting – fordi det i en periode er færre kjente skyteepisoder på gata.
Gjenglederne ønsker ikke å tiltrekke seg politiets og samfunnets oppmerksomhet og mobilisering ved å krige i det offentlige rom. Det er bare når det oppstår konflikter om territorier, kriminell gjeld; narkobeslag, påstander om tysting, personlige fornærmelser med mer at det likevel skjer. Særlig i sine kjerneområder vil de at det ikke skal skje så mye, for å unngå politiets oppmerksomhet. Jeg har til og med hørt historier om at de av den grunn har stoppet ruteknusing og slikt.
Vi vet også at gjengene bruker trusler og ekstrem vold for å stoppe folk fra å varsle politiet og anmelde eller vitne mot dem. Så vi bør ha lært at innsatsen mot gjengene ikke kan skrus opp og ned avhengig av registrerte hendelser. De vil alltid bare være toppen av isfjellet.
Selv om politiet endelig skulle lykkes med å ta noen bakmenn og avdekke hvor det blir av pengene, slik det skjedde med B-gjengen i 2011, vil rollene til dem som tas fort fylles av andre. Av de eldre gjengene i Oslo-området er verken B-gjengen eller Young Guns borte.
I en rekke land som har hatt langvarige, store gjengutfordringer, har de derfor bygd opp spesialiserte politimiljøer som aldri slipper taket i gjengene. Arbeidet er organisert på forskjellig måte i land som Tyskland, USA og England, enten de kaller det «gang-units» eller annet, men felles for dem er at gjeng-utfordringen anses så spesiell og avgjørende, at de har egne politiressurser som jobber kontinuerlig med det.
Fordi utfordringen er så særegen og gjengene stadig vil omstille seg, vil vi også trenge andre lovtiltak som mer effektivt kan stoppe dem.
Jeg tror det vil være en god idé å utvide den såkalte org.krim-paragrafen, som gir 50 prosent økning i straffen, slik at den vil kunne brukes overfor dem som utfører knivstikking, skyting, kidnapping m.m., for en kriminell gjeng eller et nettverk, uavhengig av hva det heter.
Det vil si at oppå den straffen som enhver som dømmes for f eks en grov kroppsskade med kniv får, vil den som gjør dette som ledd i en kriminell gjengs virksomhet, få 50 prosent tilleggsstraff. Jeg håper at justisministeren også vil se på en slik utvikling av org. krim-paragrafen i Straffeloven til en slags «gjeng-paragraf», når han skal utrede Riksadvokatens forslag.
I sitt brev til justisdepartementet etterlyser også Riksadvokaten betimelig at samfunnet må ha reelle sanksjoner for dem som bryter avtalene om ungdomsstraff, og ikke tar den på alvor.
Vi har dessverre noen få unge som ikke viser noen motivasjon til å komme ut av kriminaliteten, og som gjennom gjentatte svært voldelige og farlige handlinger, skaper stor utrygghet i lokalmiljøet. For å kunne sette grenser for disse og ha forsvarlige rammer for rehabiliteringen, har vi noen ungdomsplasser i kriminalomsorgen. De ligger utenfor fengsel, slik at de som er der ikke treffer eldre kriminelle.
Da dette nødvendige tiltaket ble lansert av den rødgrønne regjeringen, var planen ut ifra datidas behov å ha 14 plasser. Men dagens regjering har bare etablert 8, selv om den harde ungdomskriminaliteten har økt.
Et enkelt tiltak for å ivareta flere av de i 15–18 årsalderen som bør få slike plasser både av hensyn til dem selv og samfunnet, vil være å i alle fall øke antall plasser til det som ble varslet i forrige periode. Jeg håper regjeringen vil følge opp dette i statsbudsjettet for å stoppe noen flere av de unge som dessverre er kommet langt på vei inn i farlig gjengkriminalitet.
Vi må innstille oss på en permanent og konsentrert kamp mot gjengene. Det er bra med nye lover, men ingen må tro at det går over, verken med det første eller andre. Slipper vi taket, vil det motsatte skje.
Først publisert i Dagbladet 27. SEPTEMBER 2018 KL. 6.00