– Kan ikke prakke personlig tro på kolleger
Flere reagerer med glede på Diskrimineringsnemndas avgjørelse i håndhilse-saken. Men Islamsk Råd mener det er uheldig at en mann som vil arbeide, ikke får jobbe.
FOTO: Tor G. Stenersen / NIM / Ketil Blom HaugstulenDana-Æsæl Manouchehri, Adele Matheson Mestad og Linda Hofstad Helleland mener Diskrimineringsnemndas avgjørelse kan ha mye å si for fremtidige, lignende saker. (Først publisert i Aftenposten)
Av: Thea Storøy Elnan , Journalist (Først publisert i Aftenposten)
Den muslimske mannen som ikke fikk fornyet lærervikariatet sitt fordi han nektet å håndhilse på kvinnelige kolleger, fikk ikke medhold i Diskrimineringsnemnda.
Mannen, som var ansatt som lærerassistent ved Ekeberg skole, har tidligere uttalt til Dagsavisen at hans forståelse av islam ligger bak nektingen av håndhilsing: Han ønsker ikke å utsette seg for fristelser og vil følge profetens ord.
Nemndas avgjørelse ble presentert mandag. Et flertall mente at Ekeberg skole ikke diskriminerte mannen. Den ansattes religionsfrihet måtte vike for skolens plikt til å sikre likebehandling mellom kjønnene.
– Gledelig lesning
Dana-Æsæl Manouchehri er generalsekretær i LIM (Likestilling, integrering, mangfold) som jobber for å fremme innvandrernes deltagelse, tillit og tilhørighet til det norske samfunnet. Hun mener avgjørelsen er gledelig.
– Norge er et sekulært land der religion skal være del av den private sfæren og ikke overstyre samfunnsoppgaver. Vi har nylig gått offensivt ut og skilt stat og kirke, da må andre religioner også tilpasse seg det, sier hun.
Manouchehri mener religion ikke skal være en unnskyldning for å unnlate å bidra i velferdsstaten.
– Vi kan ikke ha særregler i arbeidslivet på bakgrunn av religion. Jeg håper avgjørelsen sender et kraftig signal til andre som ønsker å prakke sin personlige tro på kolleger, sier hun.
Foto: Tor G. Stenersen
Dana-Æsæl Manouchehri er generalsekretær i LIM (Likestilling, integrering, mangfold).
– Uheldig
Yasir Ahmed, informasjonsansvarlig i Islamsk Råd Norge, mener man ikke må forhaste seg med å si opp en ansatt fordi han ikke følger normen.
– Mannen selv har sagt at han ikke ser ned på kvinner, men likevel blir handlingen ansett som kvinnediskriminerende og som et ekstremt tankesett. Man må se på alle aspekter ved saken i lys av arbeidsretten, og om dette er nok til å hindre en person fra å få seg jobb, sier han.
I islam er det fem store lovskoler som har ulike tolkninger av håndhilsing. Majoriteten av norske muslimer følger lovskolen der man praktiserer å håndhilse i påkrevde situasjoner, ifølge Ahmed.
– Dersom en arbeidstager ser at han eller hun ikke kan utføre arbeidsoppgavene, så bør ikke vedkommende søke jobb der. Men det er uheldig at denne personen som vil jobbe, ikke kan. I verste fall må vedkommende leve på støtte fra Nav, som er en stor samfunnskostnad, sier han.
Likestillingsministeren: – Klok beslutning
Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) mener nemnda har fattet en klok beslutning.
– Beslutningen klargjør viktige prinsipper i Norge, likestilling i arbeidslivet er en sentral verdi vi ønsker å verne om. Jeg tror lignende saker har vært vanskelig å akseptere for mange, sier hun.
Foto: Lise Åserud, NTB scanpix
Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H).
– Risikerer vi at mange muslimer ikke kommer seg i jobb med denne avgjørelsen?
– Muslimer i Norge må forholde seg til at menn og kvinner er like mye verdt i vårt samfunn. Vi vil aldri rokke ved det premisset. Det tror jeg muslimer i Norge kjenner godt til og klarer å forholde seg til.
– Nemndas avgjørelser er først og fremst veiledende. Hva har egentlig denne avgjørelsen å si for andre lignende saker?
– Den har mye å si, for den sender et tydelig signal om at menn og kvinner skal likebehandles. I Norge stiller vi strenge krav til at det skal legges til rette for et likestilt arbeidsliv. Håndhilsing er en viktig del av norsk kultur, og det å ikke akseptere håndhilsing viser et kvinnesyn som er helt uforenelig med hvordan vi i Norge behandler folk.
– Relevant kilde for lignende saker
Også Adele Matheson Mestad, fungerende direktør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, mener nemndas avgjørelse kan være relevant for lignende saker i fremtiden.
Foto: NIM
Adele Matheson Mestad er konstituert direktør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM).
– Menneskerettsdomstolen har avsagt mange dommer om retten til å utøve sin religion på arbeidsplassen, for eksempel om retten til å ha synlig kors eller bruke hijab på arbeidsstedet. Men hverken menneskerettsdomstolen eller norske domstoler har tidligere tatt direkte stilling til spørsmål om håndhilsning som uttrykk for religiøs overbevisning. Nemndas avgjørelse vil derfor være en relevant, men ikke avgjørende, kilde for senere lignende saker, sier hun.
Den muslimske mannen klaget både Ekeberg skole og Nav inn for Diskrimineringsnemnda. Nav ga avslag på søknaden om sosialstøtte med begrunnelsen at mannen hadde takket nei til annet arbeid.